Indonesia blir ofte referert til som verdens største øygruppe. Et navn som på en treffende måte beskriver landets 18 108 øyer (tall fra den indonesiske marines sjøkartverk) som strekker seg 5000 kilometer østover fra Sabang på nord Sumatra til Merauke på Irian Jaya. Dersom man legger et kart av Indonesia over et av Europa, vil man se at øygruppen strekker seg fra Irland til Iran; sammenlignet med USA, vil det dekke et område fra California til Bermuda. Landskapet i Indonesia er fascinerende vakkert, og skifter mellom tropisk regnskog, store sletter, sumpområder, fjell, vulkaner og til og med isbreer (Irian Jaya).

Indonesias klima er definitivt tropisk. Det er ingen høst eller vinter her og en karakteristiske "tørr" og "våt" sesong deler året mellom seg. Den østre monsunen fra juni til september bringer med seg tørt vært, mens den vestre monsunen fra desember til mars bringer regntiden. Overgangsperioden mellom disse periodene gir en værtype som er mer ustadig, det veksler mellom de to sesongene. Det er ikke så mye regn i den våte sesongen som man skulle tro, og som regel regner det noen timer på natten eller dagen, så er det sol og fint resten av døgnet. Mange reiser ned i denne perioden, da regnet gir en oppfriskende følelse i den konstante varmen. Selv i regntiden synker ikke gradestokken under 21 grader, og dagtemperaturen ligger som regel på rundt 30 grader (med en maksimal temperatur på 33 grader i lavereliggende strøk). Kommer man opp i høyden blir det kaldere. Perioden med mest regn er normalt fra desember til januar, og luftfuktigheten ligger da normalt mellom 75 og 100 prosent.

Bali har en gjennomsnittstemperatur på ca. 30 grader hele året. Den tørre årstiden er fra april til september. Den såkalte ”våte” årstiden er også en tid med klart, solfylt vær, men den kan overraske med noen plutselige, tropiske regnskyll.

FLORA OG FAUNA:

Dyre og plantelivet bærer sterkt preg av at Indonesia ligger mellom det asiatiske fastlandet og det australske kontinent. Skillelinjen mellom disse to, Wallacea linjen, går fra øst av Borneo i nord og til øst av Bali i sør, og i en randsone finnes en blanding av asiatiske og australske dyrearter, hovedsakelig i Nusa Tenggara, Sulawesi og Molukkene. Vest av denne linjen finnes asiatiske arter som nesehorn, tiger, elefant, tapir og orangutang, på østsiden finnes australske arter som kakadue, paradisfugler og diverse arter av pungdyr.

Mange arter finnes kun på en eller noen få øyer, som orangutang og komodovaran. Dessverre er flere arter truet av utryddelse, i all hovedsak på grunn av menneskets inngripen i deres naturlige habitat. Nå er det opprettet flere nasjonalparker hvor disse dyrene kan få leve i fred, men tiden vil vise om dette er nok. Landet har også et meget variert planteliv, med mere enn 40.000 arter, hvorav 3.000 forskjellige typer trær og 5.000 arter orkideer. Den mest særegne planten er nok den illeluktende Rafflesia, verdens største blomst. Den blomstrer bare en sjelden gang og har en sterk lukt av råttent kjøtt. Store områder av landet er ennå dekket av tropisk regnskog, men ukontrollert uttak av tømmer er dessverre her som i andre tropiske strøk en stor trussel mot det mangfoldet som disse skogene representerer.

SPRÅK:

Språket på Bali er Bahasa Indonesia. Engelsk forstås imidlertid av de fleste som arbeider på hoteller, restauranter, kjøpesentre/butikker og av sjåfører. Utenfor allfarvei kan det skorte på lokalbefolkningens språkkunnskaper, så da kan man benytte kroppsspråk, tegn og andre fakter.

HISTORIE OG RELIGION:

Migrasjon fra det sørlige Kina, via Den malayiske halvøya mellom 3000 og 1000 før Kristus. Bronsealderkultur på Bali mellom 1000 og 100 før Kristus. Risdyrkingen introduseres 100 år før Kristus. Hinduismen blir spredd til Bali på 800- og 900-tallet. På 1400- og 1500-tallet får islam en sterk innflytelse på Java. Hinduprester, -herskere og -lærde flykter fra Java til Bali på 1500-tallet. Bali blir isolert og splittes i 10 områder, rajadømmer, på 1700- og 1800-tallet. Nederlenderne tar kontroll over det meste av Bali mellom 1850 og 1900. Utenlandske kunstnere gjør balinesisk kunst kjent for verden mellom 1920 og -30. Japanerne okkuperer Indonesia i 1942 og henter ut olje og ris. Republikken Indonesia blir anerkjent av Nederland i 1950. Utbruddet av vulkanen Gunung Agung ødelegger Bali i 1963. Mange kommunister blir drept etter et mislykket statskupp i 1965. Suharto blir president i 1969. Turismen, særlig fra Australia, øker på 1980-tallet, og det blir bygget flere feriekomplekser. Suharto blir tvunget til å gi fra seg makten i 1999, og det blir innledet en demokratiseringsprosess.

Ulikt resten av Indonesia, er den helt dominerende religionen hinduisme. Over 90 % av Balis befolkning er hinduer, men deres religion er etter hvert blitt temmelig forskjellig fra den opprinnelige hinduismen i India. Hinduismen kom til Bali på 1100-tallet, men er siden blitt blandet med både buddhisme og lokale religioner. De daglige ofringene preger Balis omgivelser. Guder og døde familiemedlemmer får sine ofringer på høye altere, mens demonene – som balineserne også vil tilfredsstille – får sitt på bakkenivå. På ethvert gatehjørne og enhver fortauskant kan du derfor se små stråkurver fylt med ris, blomster og røkelse. Det er viktig å vise respekt for kulturen og religionen. Prøv å unngå å tråkke på ofringene som ligger på gaten og på fortauskanter.

Øya har tusenvis av bytempler (pura desa), templer for de døde, men fortsatt ikke kremerte (pura dalem), templer for klanen, for familien, for risavlingen, og så videre. Du er nesten alltid velkommen inn i templene, selv når det pågår seremonier, men tørk først av deg på føttene i en sarong (i blant, men ikke alltid, kan du leie en ved tempelinngangen, men kjøp heller en for noen kroner før du gir deg ut på bygda).

ØKONOMI:

Mye av landets inntekter kommer fra salg av råvarer som olje, naturgass og mineraler. I tillegg eksporteres en stor del landbruksprodukter som gummi, te, kaffe og krydder. Det satses nå mere på å få økonomien mindre råvareavhengig, og store investeringer har blitt gjort på utdanning og infrastruktur. Til tross for flere tiår med høy vekst er fortsatt flertallet av Indonesias innbyggere regnet som fattige, og landet vil i fremtiden ha store utfordringer i å bedre levekårene for hele befolkningen, ikke bare den velstående minoriteten. Siden 1970 har Indonesia hatt en høy økonomisk vekst, i gjennomsnitt 7 prosent årlig økning. Et kraftig tilbakeslag kom i 1997, da Asiakrisen førte til at de finansielle institusjonene nærmest kollapset. Til tross for store kapitalinnsprøytinger fra IMF er ennå ikke økonomien gjenreist.

STYRESETT:

Indonesia ble erklært som en uavhengig republikk i 1945, og oppnådde full uavhengighet fra Holland i 1949. Presidenten er landets øverste leder, valgt for en periode på fem år av gangen av "People's Consultative Assembly", eller MPR. MPR inkluderer parlamentet og er landets høyeste autoritet. Inntil nå har ABRI, den indonesiske hæren, hatt sine faste plasser her, og i tillegg kunne presidenten selv velge ut en stor del av representantene. Dette er etter de siste tiders omveltninger i ferd med å forandres, og en ser konturene av en mere demokratisk utvikling. Noe av den største utfordringen for landets ledere har vært å skape en følelse av nasjonal enhet, men med Indonesias kompleksitet og geografiske utbredelse er ikke dette noen lett oppgave. Det ble derfor utarbeidet "fem prinsipper", Pancasila, som nasjonen skal styres etter. Disse prinsippene er i enkelhet : Troen på en allmektig Gud, et rettferdig og sivilisert samfunn, Indonesias enhet, demokrati (styrt av valgte representanter) og sosial rettferdighet for alle (uansett sosial, kulturell og religiøs tilhørighet). Alle sosiale og politiske organisasjoner er blitt pålagt å benytte Pancasila som sin plattform.

LOKALBEFOLKNING:

Befolkningen i Indonesia er en mix av urbefolkningen og de som kom i den neolittiske perioden (3000 - 2000 år før Kristus). Disse menneskene kom fra det Asiatiske fastlandet. Idag er Indonesia det fjerde mest befolkede landet i verden. Nasjonaliteten til innbyggerne i Indonesia er kjent som Indonesiere siden 17. August 1945 når Indonesia fikk sin uavhengighet. Indonesia er et land hvor cirka 87% er Muslimer, 6% er Protestanter, 3% Romersk Katolske, 2% Hinduister, 1% Buddhister og 1% har en annen religion. På Bali er så godt som 100% hinduister. 

Balineserne er et veldig ærlig, hyggelig og nysgjerrig folkeslag. Bli ikke overrasket hvis en av dem setter seg ned ved siden av deg på en restaurant for å høre hvor du kommer fra. Interessen er genuin, og du kan overkomme mange språkbarrierer ved å ha med deg noen postkort eller bilder for å vise dem hvordan livet i Norge er.

MAT OG DRIKKE:

Lawar - Grønsaker og kokos blandet med kjøtt og griseblod.

Babi guling - Helstekt gris. 

Nasi goreng - Stekt ris med grønsaker, stekt egg og kjøtt.

Saté - Små trekullsgrillede grillspyd som serveres med ris og peanøttsaus.

Gado gado - Kokte, blandede grønsaker med peanøttsaus.

Mie goreng - Stekte nudler med grønsaker og iblant kjøtt.

KRIMINALITET:

Bali er et trygt sted for turister. Lokalbefolkningen er stort sett ærlige mennesker, da religionen deres ikke tillater stjeling. Øya tiltrekkes imidlertid av mange mennesker fra andre deler av landet. Det er ikke alltid like lett å finne arbeid, og da blir tyveri og stjeling et alternativ for mange. Bali har meget strenge straffer for omsetning og bruk av narkotika.

SIKKERHET:

Bali er et sikkert sted med lite større kriminalitet. Se likevel opp for lommetyver, innbrudd i bilen og veskenapping fra motorsykler. Politi er på tlf 110, brannvesen på 113 og ambulanse på 118.

Active Education's studiesenter på Bali har vakthold 24 timer i døgnet. Alle studentene er frie til å komme og gå når de selv ønsker, men når de skal på reise må de gi beskjed om hvor de skal, samt avreise- og hjemkomstdato. Dette er for deres egen sikkerhets skyld.
Active Education følger hele tiden UDs reiseråd, og har nær kontakt med den Norske og den Indonesiske Ambassaden. Active Education vil også gi alle studentene en innføring i hvilke forhåndsregler man bør ta når man ferdes på Bali.